"Han ante det i fuglene. De var vesener som pustet i ein annen luft, seilte under en annen himmel, speilte seg i et annet vann og navigerte etter andre tegn. De var ikke, som resten av verden, støpt inn i jern. Det la seg ikke is på fuglene. Bladene falt ikke av dem om høsten. De ble ikke krøllet sammen som gamle aviser. De gråt seg ikke i søvn. De måtte ikke forsvare sine handlinger eller spinne nett av løgner, trengte ikke å gjemme seg bak gardinene, og de stinket ikke av matos, hårlakk, fyll eller skabbkrem. Fuglene var noe annet. Noe han aldri klarte å tenke ferdig. Og det var dette han savnet mest av alt: å få tenkt det ferdig".