Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser, men også for å forstå samtiden. Konspirasjonsteorier dukker ustanselig opp i populærkulturen, i politikken og i hverdagslivets ryktespredning. Hvorfor? Noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre. Hvem? Utbredelsen av konspirasjonsteorier varierer også over tid. Hva får den til å øke? Hvordan kan samfunnet best forholde seg til konspirasjonsteoriene?

Asbjørn Dyrendal er professor ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU.

Terje Emberland er seniorforsker ved HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.